', 'auto'); ga('send', 'pageview');

Oppfølgning av Nasjonale tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2018-2019

Trafikksikkerhetsarbeidet i Norge skal være basert på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i veitrafikken – nullvisjonen.
Statens vegvesen arbeider med en rekke trafikksikkerhetstiltak og kampanjer mot trafikkulykker.
Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2018–2021 er en fireårig plan for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Planen er et samarbeid mellom Statens vegvesen, politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Trygg Trafikk, fylkeskommunene og sju storbykommuner. I tillegg har Trafikksikkerhetsforeningen og en rekke øvrige offentlige aktører på nasjonalt nivå og om lag 20 interesseorganisasjoner bidratt til planen.
Planen inneholder 136 målrettede tiltak. Disse skal bidra til Stortingets mål for 2030 om maksimalt 350 drepte og hardt skadde i trafikken per år. I 2016 ble 791 personer drepte eller hardt skadd på norske veger.

I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2018-2021 står det at det vil bli:
«.... utarbeidet egne rapporter som viser hvordan vi ligger an med hensyn til gjennomføring av oppfølgingstiltakene som er beskrevet i dokumentets del II. Oppfølgingen av tiltak gjøres annet hvert år, halvveis i planperioden og etter endt planperiode.»

Rapporten inneholder en statusgjennomgang halvveis i planperioden, og viser hvordan vi ligger an med gjennomføringen av de 136 oppfølgingstiltakene i tiltaksplanen. Omtalene er hentet inn fra aktørene som er angitt i tiltaksformuleringen som ansvarlig for gjennomføring av tiltaket. 

Kapitel 7.Trafikksikre veier

Oppfølging av tiltakene i kapittel 7.2 Møteulykker og utforkjøringsulykker

Tiltak 101 I planperioden 2018-2021 vil i størrelsesorden 192 km firefelts riksveg med midtdeler bli åpnet for trafikk, hvorav om lag 76 km er finansiert innenfor Statens vegvesens budsjetter og om lag 116 km innenfor prosjektporteføljen til Nye veier AS.

Status våren 2020
Statens vegvesen

I 2018 og 2019 ble det åpnet til sammen 41,1 firefelts riksveg med finansiering innenfor Statens vegvesens budsjetter. Dette gjelder:

• E18 Bommestad – Sky i Vestfold og Telemark, 6,7 km (2018)
• Rv 509 Sømmevågen – Sola skole i Rogaland, 1,0 km (2018)
• Rv 110 Ørebekk – Simo i Viken, 1,3 km (2019)
• E16 Sandvika – Wøyen i Viken, 3,5 km (2019)
• Rv 13 Ryfast (gjelder Ryfylketunnelen) i Rogaland, 14,5 km (2019)
• E6 Jaktøya – Sentervegen i Trøndelag, 8,2 km (2019)
• Rv 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Nordland, 5,4 km (2019)
• E8 Adkomst Tromsø havn, Breivika i Troms og Finnmark, 0,5 km (2019)

Nye Veier
I 2019 ble tre strekninger med firefelts riksveg med midtdeler åpnet for trafikk innenfor Nye Veier sin prosjektportefølje. Totalt gjelder dette 50,6 km, fordelt på følgende strekninger:

• E18 Tvedestrand-Arendal i Agder, 22,1km.
• E6 Kolomoen-Kåterud på Innlandet, 12km. Strekningen er en delåpning av E6 Kolomoen-Moelv.
• E18 Rugtvedt-Dørdal i Vestfold og Telemark, 16,5km.

Samlet resultat halvveis i planperioden er at Statens vegvesen og Nye Veier har åpnet 91,7 km ny firefelts veg, hvilket er 48 prosent av målsettingen for fireårsperioden.

Planer for 2020 og 2021
Statens vegvesen
I statsbudsjettet for 2020 er det lagt til grunn at følgende strekninger med firefelts veg skal åpnes for trafikk i 2020:

• E39 Eiganestunnelen i Rogaland
• Rv 13 Ryfast (gjelder Hundvågtunnelen) i Rogaland
• E18 Varoddbrua i Agder
• E134 Damåsen – Saggrenda i Viken (firefelts veg på hoveddelen av prosjektet)
• Rv 3/rv 25 Løten – Elverum i Innlandet (OPS-prosjekt – delvis firefelts veg)

Til sammen vil disse prosjektene gi om lag 35 km ny firefelts veg.

Nye Veier
Ved utgangen av 2020 vil Nye Veier ha åpnet resterende delstrekninger på E6 Kolomoen- Moelv på Innlandet for trafikk. Dette gjelder:

• E6 Kåterud - Brumunddal, ca. 19km (sommeren 2020).
• Brumunddal - Moelv, ca. 11km (desember 2020).

I desember 2021 er det planlagt åpning av strekninger på prosjekt E39 Mandal øst - Mandal by. Dette gjelder blant annet 7 km firefelts motorveg på E39 mellom Mandal øst (Døle bro) og Mandalskrysset (ved Lindland). Prosjektet er en del av ny E39 fra Kristiansand til Ålgård, som inngår i Nye Veier sin prosjektportefølje.

Tiltak 102 Statens vegvesen vil i perioden 2018-2021 bygge midtrekkverk på om lag 40 km to- og trefelts riksveg.

Status våren 2020
I 2018 ble 8,1 km to- og trefelts riksveg med midtrekkverk åpnet for trafikk. Dette gjelder prosjektene:

• Rv 36 Skyggestein – Skjelbredstrand i Vestfold og Telemark (3,6 km)
• E6 Vassmarka – Ronglan i Trøndelag (4,5 km)

Det ble ikke åpnet nye strekninger med midtrekkverk på to- og trefelts veg i 2019.

Halvveis i planperioden er det dermed kun åpnet 8,1 km to- og trefelts veg med midtrekkverk, hvilket er 20 prosent av målsettingen for fireårsperioden.

Planer for 2020 og 2021

I statsbudsjettet for 2020 er det lagt til grunn at følgende riksvegstrekninger med midtrekkverk på to- og trefelts veg skal åpnes for trafikk i 2020:

• E134 Mjøndalen – Langebru i Viken (7,0 km)
• E134 Damåsen – Saggrenda i Viken (to-/tre felt med midtrekkverk på 1,5 km)
• Rv 3/rv 25 Løten – Elverum i Innlandet (OPS-prosjekt, to-/tre felt med midtrekkverk på 10,5 km)

Nye Veier planlegger åpning av strekninger på prosjektet E39 Mandal øst – Mandal by i desember 2021 (jf. tiltak 101). Det gjelder blant annet ca. 4 km ny tilfartsveg fra Mandalskrysset til Ime, som vil bli bygd som tofelts veg med midtdeler. Det er imidlertid sannsynlig at dette vil være fylkesveg.

Tiltak 103 Statens vegvesen vil etablere forsterket midtoppmerking på alle riksveger som oppfyller gjeldende kriterier, senest neste gang strekningen reasfalteres.

Ansvar: Statens vegvesen 

Status våren 2020
Opplysninger om antall km riksveg der det etableres forsterket midtoppmerking hentes fra Statens vegvesen sin årsrapportering. I 2018 og 2019 ble det etablert forsterket midtoppmerking på til sammen om lag 330 km riksveg (om lag 165 km hvert av årene). Vi regner at det per 1/1-2020 er i overkant av 2000 km riksveg med forsterket midtoppmerking.

Regjeringen satte i statsbudsjettet for 2015 som mål at det innen utgangen av 2019 skulle være etablert forsterket midtoppmerking på alle eksisterende riksveger med fartsgrense ≥ 70 km/t, der gitte kriterier er oppfylt. Dette gjelder særlig krav om at asfaltert vegbredde skal være minimum 7,5 meter og at hensynet til fotgjengere og syklister er tilstrekkelig ivaretatt. En gjennomgang viser at det ved utgangen av 2019 manglet forsterket midtoppmerking på mellom 200 og 300 km riksveg der kriteriene er oppfylt. Avviket skyldes først og fremst at forsterket midtoppmerking på eksisterende veger etableres i forbindelse med reasfaltering, hvilket betyr at tidspunktet for etablering styres av dekkeleggingsprogrammet.

Planer for 2020 og 2021
Riksveger som tilfredsstiller kriteriene for etablering av forsterket midtoppmerking vil få dette neste gang det legges asfalt på strekningen.

Tiltak 104 Fylkeskommunene vil, med bistand fra Statens vegvesen, gjennomgå fylkesvegnettet og plukke ut strekninger som er egnet for etablering av forsterket midtoppmerking ut fra gjeldende kriterier. Fylkeskommunene vil etablere forsterket midtoppmerking på disse strekningene når de blir reasfaltert.

Ansvar: Fylkeskommunene

Status våren 2020
To viktige kriterier for etablering av forsterket midtoppmerking er at fartsgrensen skal være ≥ 70 km/t og at asfaltert vegbredde skal være minimum 7,5 meter (jf. tiltak 103). Vinteren/våren 2019 gjorde Statens vegvesen et uttak fra Nasjonal vegdatabank (NVDB), som viste hvilke fylkesveg- strekninger som oppfylte disse kriteriene. Det ble laget fylkesvise lister med tilhørende kartframstilling som viste strekningene, og disse ble sendt til fylkeskommunene. Uttaket viste at mellom 850 og 900 km av fylkesvegnettet har fartsgrense ≥ 70 km/t og asfaltert bredde ≥ 7,5 meter.

Fylkeskommunene vil, med bistand fra Statens vegvesen, gjennomgå fylkesvegnettet og plukke ut strekninger som er egnet for etablering av forsterket midtoppmerking ut fra gjeldende kriterier. Fylkeskommunene vil etablere forsterket midtoppmerking på disse strekningene når de blir reasfaltert.

Strekningene på de fylkesvise listene vil i utgangspunktet være egnet for etablering av forsterket midtoppmerking, forutsatt at hensynet til fotgjengere og syklister er tilstrekkelig ivaretatt Tiltaksformuleringen innebærer at strekninger på det fylkeskommunale vegnettet som tilfredsstiller kriteriene, både når det gjelder fartsgrense, asfaltert bredde og hensynet til gående og syklende, skal få forsterket midtoppmerking når de blir reasfaltert.

Fylkeskommunene har meldt at de i 2018 og 2019 har etablert forsterket midtoppmerking på til sammen 110,6 km fylkesveg (82,2 km i 2018 og 28,4 km i 2019). Det er stor forskjell mellom fylkene. I Møre og Romsdal, Nordland og Troms og Finnmark er det ikke etablert forsterket midtoppmerking på fylkesveger, hverken i 2018 eller 2019, og i Viken er det kun etablert forsterket midtoppmerking på 2,6 km. Det kan imidlertid være mange grunner til at enkelte fylker ikke har etablert forsterket midtoppmerking på fylkesveger i 2018 og 2019, blant annet at det ikke er lagt ny asfalt på strekninger som oppfyller kriteriene for forsterket midtoppmerking.

Planer for 2020 og 2021
Det foreligger ingen oppsummering av fylkeskommunenes samlede planlagte innsats for 2020 og 2021.

Tiltak 105 Statens vegvesen vil i perioden 2018-2023 gjennomføre tiltak på 1500 km riksveg med fartsgrense 70 km/t eller høyere for å tilfredsstille minstestandarden i NTP med tanke på å forhindre alvorlige utforkjøringsulykker.

Ansvar: Statens vegvesen

Status våren 2020
Den såkalte «minstestandarden» innebærer at gjeldende krav er oppfylt når det gjelder utforming og omfang av siderekkverk, ettergivende master, profilert kantlinje, utbedring eller skilting av farlige kurver og utbedring av sideterreng der det ikke er siderekkverk. Ambisjonen om at det skal gjennomføres tiltak som gir «minstestandard» på 1500 km riksveg er hentet fra Statens vegvesen sitt handlingsprogram for 2018-2023.

Oversikt over antall km der det er gjennomført tiltak i samsvar med «minstestandarden» følger av Statens vegvesen sin årsrapportering. I 2018 og 2019 er det gjennomført nødvendige tiltak på til sammen 213 km av riksvegnettet (74 km i 2018 og 139 km i 2019). Dette omfatter både nye veganlegg og veger der utbedring har skjedd etter trafikksikkerhetsinspeksjon. Det er i disse to årene også gjennomført tiltak av et noe enklere omfang på ytterligere til sammen 66 km.

Dersom vi skal nå ambisjonen i Statens vegvesen sitt handlingsprogram må det i de fire resterende årene 2020-2023 i gjennomsnitt utbedres til «minstestandard» på 322 km per år. Det er med andre ord nødvendig med en solid opptrapping sammenliknet med innsatsen de to foregående årene.

Planer for 2020 og 2021
Tiltaket har horisont fram til 2023, dvs. to år etter at planperioden for tiltaksplanen er avsluttet. De årlige bevilgninger vil være avgjørende for hvor stor del av tiltaket som kan bli gjennomført.