', 'auto'); ga('send', 'pageview');

Håndbok N100

                                                                                           Oslo, 22.10.2017

Samferdsel - Statsbudsjettet 2018

Det foreslås å bevilge 37,7 mrd. kroner til veiformål i statsbudsjettet for 2018 (inkl. Nye Veier og tilskudd til fylkesveier). Dette er en økning på 1,8 mrd. kr fra saldert budsjett 2017.

Bevilgningene i statsbudsjett 2018 ligger 2,6 mrd. kr under årlig gjennomsnitt for NTP 2018-2023 (NTP første seks år), og 6,9 mrd. kr under årlig gjennomsnitt for 2018-2023.

Bevilgningene til Nye Veier ligger på årsgjennomsnittet for NTP 2018-2023 (5,3 mrd. kroner). Bevilgningene til «Tilskudd til fylkesveier» videreføres fra saldert budsjett 2017 med 1,6 mrd. kroner. Dette er 300 mill. kroner over årsgjennomsnittet i rammen for NTP 2018-2023.

Behovet for vedlikehold av fylkesveier er stort

Innhenting av vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene følges opp med en økning i rammetilskuddet på 200 millioner kroner for alle fylkene. Et eksempel: Akershus fylkeskommune er tildelt rundt 4 millioner av denne økningen.

Det er et stort vedlikeholdsetterslep på fylkesveinettet som alene vil kreve 1,5 mrd. kr. hvert år i en tiårsperiode. 

For å ta igjen det store vedlikeholdsetterslepet på fylkeskommunale veier vedtok Stortinget i forbindelse med Nasjonal transportplan en årlig bevilgning på 1 milliard kroner over 10 år (2014- 2023).

I 2015 ble det bevilget i overkant av 1 milliard kroner og i 2016 om lag 1,2 milliarder kroner. Stortingets løfte er med dette overoppfylt. For 2017 ble «tilskudd til fylkesveier» etter saldert budsjett på 1,6 milliarder. I tillegg til dette er 286 mill. kr fordelt på fylkeskommunene til gjennomføring av tunnelsikkerhetsforskriften.

Direkte øremerkede tilskudd til etterslep av veisikring

Det er i dag et stort etterslep i dette arbeidet. Når vi i dag vet at det er flere som blir drept og hardt skadd på fylkesveiene enn riksveiene, så må innsatsen for å sikre våre fylkesveier styrkes i årene fremover. Trafikksikkerhet må være et nasjonalt ansvar. Samtidig må kvaliteten til sikkerheten på fylkesveiene være den samme som på våre riksveier. I dag preges for mye arbeid på fylkesveiene av «unntak» fra dagens veinormal, og et begrep «god nok vei» går ofte igjen i fylkes-debattene og får lov til å sette preg på standarden på fylkesveiene.

Statens vegvesen har anslått at det samlede behovet til drift og vedlikehold av fylkesvegnettet er 10,8 milliarder kroner årlig. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at fylkeskommunene brukte om lag 8,4 mrd. kr (2016-kr) på drift og vedlikehold i 2015.

Underdekningen ser dermed ut til å være om lag 2,4 milliarder kroner pr. år, men det er usikkert hvor mye av dette som gjelder vedlikehold. I følge NRK antar Regjeringen likevel at vedlikeholdsetterslepet vil øke hvis fylkeskommunene opprettholder sitt bevilgningsnivå og de årlige bevilgningene i statsbudsjettet følger regjeringens forslag til Nasjonal transportplan.

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT fra Vestfold fylkeskommune «Vedlikehold av fylkesveger» i 2015 sier:

«I tilknytning til Nasjonal transportplan har Vestfold fylkeskommune fått tilført statlige ekstrabevilgninger for å redusere vedlikeholdsetterslepet. Dette er ikke øremerkede midler, og fylkeskommunen har prioritert å overføre midler fra drift/vedlikehold til kollektivtrafikk. Revisor registrerer at overføringen foreløpig er tidsbegrenset frem til 2017, og antar at hvis fylkeskommunen fortsetter å overføre midler fra fylkesveg til kollektivtrafikk, så vil etterslepet øke.»

Trafikksikkerhetstiltak

Regjeringen setter av 505,5 millioner kroner til trafikksikkerhetstiltak i 2018. I tillegg er det lagt til grunn om lag 60 millioner kroner i ekstern finansiering. Midlene vil i hovedsak bli benyttet til tiltak for å hindre de alvorligste ulykkene, som møteulykker og utforkjøringsulykker. Dette kommer i tillegg til satsingen på å bygge nye veier og vedlikeholde eksisterende. Skulle dagens veinormal være oppfylt, så mangler rundt 1800 km riksvei midtrekkverk. Ifølge en rapport fra Veidirektoratet av 20. mai 2012 ville en sikring av disse 1800 km riksvei kunne redusere antall drepte og hardt skadde med 100 personer hvert år.

Historisk lavt antall km møtefri og trygg vei åpnes i 2018

Bygging av midtrekkverk er prioritert, sier Regjeringen og sier at de særlig retter tiltakene mot å hindre de alvorligste ulykkene. Dette er i stor kontrast til at det kun skal åpnes 7,3 km møtefri og tryggere vei i løpet av 2018. Det er i 2018 planlagt å åpne 2,3 km firefelts vei med fysisk adskilte kjørebaner og 5 km to- og trefelts vei med midtrekkverk. I tillegg vil det etableres om lag 11 km forsterket midtoppmerking på riksveiene i 2018.

Vi må tilbake til 2009 får å finne så lave tall, da det ble åpnet 6 kilometer møtefri vei med midtrekkverk på norske veier.

Dugnad mot veidøden i sommertrafikken

TSF har i løpet av sommeren 2017 vært på norske veier, fra sør i Lyngdal, øst i Fredrikstad og til E10 i Lofoten i nord for å informere om farene i sommertrafikken. Til sammen kjørte vi over 8000 km hvor vi hadde stopp på store tettsteder og byer for å informere om sommertrafikken. I løpet av de fire siste årene (2013-2016) ble i gjennomsnitt 50 personer drept og 235 hardt skadd hvert år i sommermånedene juni, juli og august i løpet av disse fire årene.

Vi har nå tatt initiativet til en nasjonal dugnad fra sommeren 2018. Vi ønsker at alle trafikk- og bilorganisasjonene, sammen med faglig og politiske myndigheter, skal delta på en årlig dugnad for å få ned antall drepte og skadde i løpet av sommeren. Utdanningsdepartement, Helsedepartement og Samferdselsdepartement, sammen med Vegvesenet, Politiet og Tollmyndighetene vil bli trekt inn i et slikt arbeid. Det er tenkt at barnehager og skoler skal være med å gi informasjon i forkant av ferie, og at ferger og toll-overganger skal være med å gi informasjon også til utenlandske trafikanter.


Forslag: Stortinget setter av 1,5 millioner til en årlig sommerkampanje mot veidøden

——————————————- oo———————————————

Statistikk:

Så mye høyere er ulykkesrisikoen

Oversikten TSF har fått fra Statens vegvesen viser at ulykkesrisikoen er mye høyere på tofeltsveier uten midtsikring enn på veier med sikring mellom kjøreretningene.

• På veier med to eller tre felt og midtrekkverk er ulykkesrisikoen 40 prosent større enn på veier med firefelts motorvei.

• På tofeltsveier med romlefelt (forsterket midtoppmerking) er ulykkesrisikoen 245 prosent større enn på veier med firefelts motorvei.

• På tofeltsveier uten romlefelt og fartsgrense på 70 km/t er ulykkesrisikoen 300 prosent høyere enn på veier med firefelts motorvei.

• På tofeltsveier uten romlefelt og fartsgrense på 80 km/t er ulykkesrisikoen 330 prosent høyere enn på veier med firefelts motorvei.

Utforkjøringsulykker skjer spredt, og ofte på veger med lav trafikk. I Meld. St 33 (2016-2017) NTP 2018-2029 er det satt som ambisjon at alle riksveger med fartsgrense 70 km/t eller høyere innen 1/1- 2024 skal oppfylle gjeldende krav for utforming og omfang av siderekkverk, ettergivende master, profilert kantlinje og utbedring eller skilting av farlige kurver. Der det ikke er siderekkverk skal det utføres nødvendig utbedring av terrenget langs vegen. Dette blir omtalt som en «minstestandard med tanke på å forhindre alvorlige utforkjøringsulykker».

En grov kartlegging utført av Statens vegvesens regioner viser behov for å gjennomgå og utføre tiltak på i størrelsesorden 5700 km av riksvegnettet. Imidlertid er det i Statens vegvesens handlingsprogram kun funnet rom for å prioritere tiltak på 1500 km av riksvegnettet.

Det er betydelig flere drepte og hardt skadde i utforkjøringsulykker på fylkesvegnettet enn på riksvegnettet. NTP fastsetter imidlertid ikke noe mål for fylkesvegnettet.

——————————————————- oo ——————————————————-

TSF - Trafikksikkerhetsforeningen er en landsdekkende forening som ble stiftet i august 2016. TSF er en forening for alle som jobber innen området trafikk- og veisikring, og for alle som er opptatt av trygge og sikre trafikkmiljø.

TSF arbeider for å fremme sikkerheten til trafikantene og til de som jobber ute på våre veier.

TSF skal jobbe for å øke kunnskapen og det faglige nivået blant sine medlemmer og i bransjen generelt.

TSF søker å realisere dette gjennom aktiv informasjon, fagsamlinger og kursvirksomhet til bransjen, våre medlemmer og allmennheten.7